Hopp til innhold

Side:Hamsun Det vilde kor.djvu/118

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

AFTENRØDE

Man saa ham sky de Sale hvor andre søgte Ly,
de Sokler andre fandt det stolt at staa paa.
Han svinged sig en Morgen som en Ørn op mod Sky,
man skreg til ham og holdt sig fast og saa paa.
Og ingenting var over ham,
blot Dagningen i Østerled, de nye Tiders Gry.



Man saa ham staa deroppe og vise Folket Vej
igennem høje, ideale Riger.
Man kaldte ham til Jord igen, hans Svar var altid Nej,
hans Sjæl var døv for Trudsel, Bøn og Smiger.
. . . . . Saa faldt han dog i Alders Dag
og rysted viist sit Hode ad sit Ungdomslivs Galej.