Side:Halvhundrede Digte.djvu/143

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

han giør sit Kast i Halling og Springer
med vinget og sikkert Fjed,
i Fyr og Fjeld han klatrer, og bringer
Ørnens arrige Yngel ned.

Han hærmer efter Alverdens Dyr,
og gjør det bestandig ligt,
han kaldes en Mester i Eventyr,
i Sagn og i alskens Digt;
der gjetter ingen i Norges Rige
alle de Gaader, han kan,
og Hvermand ved, at Ingen paa Gige
spiller saa deiligt og fint som han.

Harald fra Reine er høi og bleg,
men sikker og muskelfast;
hans Hoved er som skaaret i Eg,
hvert Træk er bestemt og hvast.
Se, hvor han stemmer de fine Strenge
og lytter med lette Nik.
Paa alle de glade Terner og Drenge
hviler hans dybe, stirrende Blik.