Denne siden er korrekturlest
som han sveiper seg kringum i rike Fellor og Bugter.
Sant og visst er det ho. Og difyre, kom lat oss sjaa, um
me kann faa vita, um ho er snild og ei havande Gjenta.«
Sant og visst er det ho. Og difyre, kom lat oss sjaa, um
me kann faa vita, um ho er snild og ei havande Gjenta.«
Svarade Presten daa med Augo feste paa Gjenta:
»Visst er det ikkje aa undrast paa, at ho Guten hev' tryllat;
sjølv fyre mangrøynde Mannen held Gjenta Maal, er det likt til.
Heppen er han, som Natturi hev gjevet den fullgode Skapnad!
Han heve Talsmannen med seg og vert ikkje nokon Stad framand.
Alle gjeng honom til Møtes og fagnast med honom, so sant at
Godhug og Blidlynde finnast i Lag med den ovgilde Skapnad.
Det skal eg segja, eg trur, at Guten hev funnet ei Ungmøy,
før til aa pryda og kvika hans Liv i dei komande Dagar,
truleg ho kjem til aa stydja honom, kor Tidi kann verta.
Trygg kann me vera, at sovoren Skapnad gøymer og Saali
rein, og den friskleitte Ungdom giv Von um ei heppeleg Framtid.«
»Visst er det ikkje aa undrast paa, at ho Guten hev' tryllat;
sjølv fyre mangrøynde Mannen held Gjenta Maal, er det likt til.
Heppen er han, som Natturi hev gjevet den fullgode Skapnad!
Han heve Talsmannen med seg og vert ikkje nokon Stad framand.
Alle gjeng honom til Møtes og fagnast med honom, so sant at
Godhug og Blidlynde finnast i Lag med den ovgilde Skapnad.
Det skal eg segja, eg trur, at Guten hev funnet ei Ungmøy,
før til aa pryda og kvika hans Liv i dei komande Dagar,
truleg ho kjem til aa stydja honom, kor Tidi kann verta.
Trygg kann me vera, at sovoren Skapnad gøymer og Saali
rein, og den friskleitte Ungdom giv Von um ei heppeleg Framtid.«
Svarade so Apotekeren helder tenksamt: »Kor ofta
vert me ei lurde av Synet! Eg trur 'kje for vel paa det ytre;
ofta og tidt hev eg lotet det gamle Ordtøket sanna:
fyrr du hev skift ei god Skjeppa Salt med den nykomne Kjenning,
tarv du ei tryggja deg til honom; Tidi vil syna deg greidast,
korleis du hev det med honom, og um det kann verta til Venskap.
Fyrst lyt me difyre lydast hjaa Folk, som er kjende med henne,
spyrja oss fyre og høyra, kva dei kann fortelja um Gjenta.«
vert me ei lurde av Synet! Eg trur 'kje for vel paa det ytre;
ofta og tidt hev eg lotet det gamle Ordtøket sanna:
fyrr du hev skift ei god Skjeppa Salt med den nykomne Kjenning,
tarv du ei tryggja deg til honom; Tidi vil syna deg greidast,
korleis du hev det med honom, og um det kann verta til Venskap.
Fyrst lyt me difyre lydast hjaa Folk, som er kjende med henne,
spyrja oss fyre og høyra, kva dei kann fortelja um Gjenta.«
»Var lyt me vera, det meiner eg ogso«, sa' Presten og fylgde;
»ei fyr oss sjølve me fria! Aa fria fyr andre er vaagsamt«.
»ei fyr oss sjølve me fria! Aa fria fyr andre er vaagsamt«.
