Denne siden er korrekturlest
fyrst han hadde sagt fraa, so Mori, den kjære, var urædd.
Vona vilde ho enno aa finna honom ein Staden;
Grindarne, baade den nedre og øvre i Vinhagen, stodo
opne dei ogso. Og no var ho komi alt ut aat Marki,
ut yver Bakkebruni vide Vollarne laago.
Endaa gjekk ho berre paa Heimegrunnen og saag seg
glad paa sitt eiget Saad og det svagande, mergfulle Kornet,
vidt yver alle Vollar vaggad' gulnande Aakrar.
Millom Aakrarne steig ho, frametter Beina, paa Stigen,
hadde fyr Augom Pæretreet, det store, paa Haugen,
der det var Byte og Markeskil Gardarne millom. Og kven, som
hadde plantat det Treet var det ingen, som visste.
Berrsynt stod det, og Alda var namngjeti vida i Kring um.
Der var Onnefolket vant aa eta til Middags,
Gjætaren fegnad' seg ogso der i Skuggen den svale.
Benkjer var der av Torv og av lange, uhogne Steinar.
Og ho tok 'kje i Miss, der sat hennar Hermann og kvilde,
hallad' seg fram paa Armen og tyktest skoda mot Fjellet
burt yver Bygdi; han sat med Ryggen vend imot Mori.
Varleg ho stillte seg dit og tok honom lint burt paa Oksli.
Snøgt han snudde seg kring; daa saag ho, at Augo var vaate.
Vona vilde ho enno aa finna honom ein Staden;
Grindarne, baade den nedre og øvre i Vinhagen, stodo
opne dei ogso. Og no var ho komi alt ut aat Marki,
ut yver Bakkebruni vide Vollarne laago.
Endaa gjekk ho berre paa Heimegrunnen og saag seg
glad paa sitt eiget Saad og det svagande, mergfulle Kornet,
vidt yver alle Vollar vaggad' gulnande Aakrar.
Millom Aakrarne steig ho, frametter Beina, paa Stigen,
hadde fyr Augom Pæretreet, det store, paa Haugen,
der det var Byte og Markeskil Gardarne millom. Og kven, som
hadde plantat det Treet var det ingen, som visste.
Berrsynt stod det, og Alda var namngjeti vida i Kring um.
Der var Onnefolket vant aa eta til Middags,
Gjætaren fegnad' seg ogso der i Skuggen den svale.
Benkjer var der av Torv og av lange, uhogne Steinar.
Og ho tok 'kje i Miss, der sat hennar Hermann og kvilde,
hallad' seg fram paa Armen og tyktest skoda mot Fjellet
burt yver Bygdi; han sat med Ryggen vend imot Mori.
Varleg ho stillte seg dit og tok honom lint burt paa Oksli.
Snøgt han snudde seg kring; daa saag ho, at Augo var vaate.
»Moder,« sa han forstøkt, »De kjem so braadleg!« Og skundsamt
turkad' han Taarorne burt, den gode, hugvarme Ungdom.
»Kva er daa dette? Eg meiner du græt?« sa' Mori med Undring,
»dette var nytt aa sjaa! Det hev eg daa visst ikkje røynt fyrr!
Seg, kva som tyngjer paa Hjarta? Kvi vil du einsaman sitja
turkad' han Taarorne burt, den gode, hugvarme Ungdom.
»Kva er daa dette? Eg meiner du græt?« sa' Mori med Undring,
»dette var nytt aa sjaa! Det hev eg daa visst ikkje røynt fyrr!
Seg, kva som tyngjer paa Hjarta? Kvi vil du einsaman sitja
