Side:Gerhard Gran - Norsk aandsliv i hundrede aar 3.djvu/149

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
GUSTAV STORM.
D

er er mennesker som gaar sin pligttro vei gjennem livet, bøiet over sin gjerning fra morgen til kveld, utfører til fuldkommenhet sit arbeide og mange andres med; der er ingen larm om deres navn mens de lever; men naar de er borte, merkes mere og mere de dype spor efter deres virke, og der gaar aar før tiden lukker over savnet efter dem.

En saadan mand var Gustav Storm.

Idag og imorgen og mange dage vil hans frafald føles som et stort værditap, — i hans videnskap, i universitetets indre liv, i regjeringens kontorer — i venners kreds.

*

Gustav Storm var intet av hvad man pleier at kalde en glimrende personlighet; hans samtale var jevn og rolig, uten spirituelle overraskelser; som forelæser var han klar og vegtig, men ikke veltalende; som forfatter forsmaadde han ethvert stilistisk bestikkelsesmiddel.

Det artistiske laa ham i det hele fjernt; han levde et helt liv i den nærmeste nærhet av god