med den samme «kyndighet i valget av kildeskrifter» som gjennemgaaende karakteriserer Erichsens videnskabelige arbeide; det samler sig væsentlig om historiske og litterære emner, omfatter bl. a. en betydelig biografisamling og en rik norsk brochuresamling. Der er nu tale om at Stavanger by skal kjøpe biblioteket under ett, og det er en fornuftig tanke; Stavanger kommunebibliotek er sørgelig stillet og trænger i høi grad den berikelse. Erichsens boksamling vilde gi det. Men førend salget sker, bør universitetsbiblioteket søke adgang til at gjøre et utvalg; ti jeg føler mig temmelig sikker paa at der blandt Erichsens bøker findes adskillige sjeldenheter som universitetsbiblioteket vilde være glad over at faa, og som vilde gjøre mere nytte her end i Stavanger.
Med rektor Erichsen er gaat bort en repræsentant for en menneskeklasse som der blir færre igjen av, — en humanist av den ældre type, skolemand og bokmand.
Han var en god ven av Ludvig Daae, var nogen aar yngre end han, men hørte til hans kreds og hadde de samme sympatier og den samme avsky, — sterkt konservativ i politik, lidenskabelig latindyrker og beundrer av den klassiske kultur, danskvenlig, fiendtlig mot alslags maalstræv, bekymret likeoverfor den voksende demokratisme og hjemløs i den herskende «seminarisme», som Daae kaldte det. Av temperament og begavelse var han derimot meget forskjellig fra sin ældre ven, var stilfarende og tilbakeholdende, hadde intet av Daaes
