kunsten i Norge paa den tid, og Peter Dass hadde maattet la sig nøie med at la sine skrifter versere i avskrifter. Først utover i det 18de aarhundrede begyndte boktrykkerne og utgiverne at interessere sig for ham, og i 1763 utgav Peter Dass’s sønnesøn en autentisk utgave av «Nordlands Trompet». Men denne utgave er meget ufuldkommen, og dette er naturligvis endnu meget mere tilfældet med de mangfoldige ulitterære, tidligere og senere, optryk av katekismussangene, den bibelske visebok o. a. Det var et virvar av fordærvede tekster Erichsen hadde for sig, i trykt eller utrykt stand, og der skulde stor flid, nøiagtighet og skarpsindighet til for av dette kaos at utdestillere en brukelig tekst. Hertil kom at alle Peter Dass’s skrifter er gjennemvævet av et utal av allusioner til datidens kulturelle og litterære forhold, som uten forklaring vilde være ganske uforstaaelige for en nutidslæser. Hvis teksten skulde ha nogen betydning for almenheten, maatte den ledsages av en fortløpende kommentar. Endelig var selve Peter Dass’s personlighet overgrodd av legendariske traditioner, som efterhaanden hadde gjort hans biografi til en eventyrdigtning, hvor fantasi og virkelighet var meget vanskelig at utskille. Her var saaledes paa en maate to biografier at skrive, to biografier som det gjaldt at holde skarpt ut fra hinanden, den ene som behandlet den virkelige Peter Dass’s liv, slik som han hadde virket og levet og digtet som sogneprest paa Alstadhaug, mens den anden, som ikke var mindre
