Side:Gerhard Gran - Norsk aandsliv i hundrede aar 3.djvu/137

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
131

det var et ungt brudepar som skred frem til alteret, — en lyksalig drøm som aldrig var gaat i opfyldelse.

Clara Bergsøe fortæller følgende: Hun besøkte fru Collett i hendes pensionat i Kjøbenhavn. Paa bordet stod en skaal med brevkort og slikt. Frøken Bergsøe fingret mellem kortene og fandt noget, som fremstillet en herrekjole paa et stativ. — «Hvad er det for noget?» spurte hun. «Aa,» svarte fru Collett, «jeg fandt det engang i en modejournal og klippet det ut; der var noget ved skulderen som mindet mig om Welhaven i selskapsdragt.»

Dengang fru Collett rødmende mindedes dette, var hun meget over sytti aar.