Hopp til innhold

Side:Gerhard Gran - Norges dæmring.djvu/48

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

II

I Hovedstaden kjæmper Smaastadsnykker med Residentsens Sæder og Manerer; men ak, Terrainet Parterne generer: de falde begge to i mange Stykker;

og trods den megen Nutids-Kløgt, man trykker, trods al den Frihed, her man proklamerer, er dog den Aand, der egentlig regjerer en Puddersky fra Fædrenes Parykker.

Og paa vort Nationaltheater vi høre Musen sukke under Kramper: Skal Kunsten være eller ikke være?

Orkestret sover og Parterret tramper, paa Scenen staar en Haupt und Staats Affære med norske »Greier«, danske Tinsoldater.


Det Christiania, som WELHAVEN i 1825 kom ind til, var ikke egnet til at imponere nogen; byen var dengang omtrent ligesaa stor som Bergen, og havde i sit ydre fysionomi lidet af en hovedstads pragt. Den virkede nærmest