Side:Garborg - I Helheim.djvu/107

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

at me kunde njote Verdi
og endaa smyrja oss med Himil-Von,
heldt Lovi,
at me kunde synde,
var lydig,
at me kunde vera ulydige,
elska,
at me kunde hata,
gjorde alt
for oss,
so no gjer me som me vil,
og pryder oss med hans Namn,
og segjer etter hans Ord,
og sminkar oss med hans Blod,
dyljande soleis vaar Rotinskap;
ja, Brødrar — —

Brødrane skrik
av Hjartemein
og støyter Presten
av høge Stein.

Aalvorsstreng
ein annan steig fram;
men lite mindre
vart hans Skam.