Denne siden er godkjent
I SKODDA
Ho stend for Glase, der Regne dryp.
Ved Barmen hev ho ein Daudingklyp.
Daa vaknar paa nytt det kalde Agg;
ho paa seg riv sine Kyrkjeplagg.
I Linduk legg ho den Beinstubb inn
og hastar til Kyrkja i Skodd og Vind.
Der grev ho aat Beine so trygt eit Reir.
Men daa ho skal sjaa, ho hev det kje meir.
Som klumsa stend ho; leitar og bed;
men burte er Duken, og Beine med.
Daa kolnar ho burt, daa er ho kje glad;
ho grev og leitar paa all den Stad.
Ho grev og leitar med ville Mot;
ho grev til det blø’r under Naglarot.
