Side:Garborg - Haugtussa.djvu/129

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


Du er so brun og lekker
i Sùmarkjolen din;
d’er berre du for klekk er
te vera Guten min.
Men vil du glad meg gjera,
so hoppar her i Lid,
og Venir skal me vera
og Venir skal me bli
all vaar Tid.


EIT SPURSMAAL

Og det var Gamlen paa Skare,
so lognt han paa Skraae snur:
«Aa jamenn er de no rare,
som alt dette Trollsnakk trur.

For var her slikt Ugagns Elde
som de vil vìta og sjaa,
og hadde det slikt eit Velde,
so kunde kje Verdi staa.