Side:Garborg - Haugtussa.djvu/116

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

VESLEMØY LENGTAR

No stend ho steller i Kjøken-Kraa,
ho Mor;
ho er so gamal, ho er so graa,
ho Mor.
Aa var eg Katten i mjuke Skinn,
som kjæle fær seg som Barne inn
til ho Mor.

Ho grev og putlar med Hit og Holk,
ho Mor;
ho lagar Mat til sitt Slaattefolk,
ho Mor.
Aa var eg Breitle-Brit svart og svær,
som kvar ei Kvilestund svalle fær
med ho Mor!

Ho gjeng paa Tun i den stille Gard,
ho Mor,
med kvike Sporv i sitt Fotefar,
ho Mor.
Aa var eg Sporven so glad og lett,
som høpp og dansar og sprett og skvett
um ho Mor!