Hopp til innhold

Side:Garborg - Haugtussa.djvu/109

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

Men rundt i Fjelli døyvde Ljom
som Rop fraa Djuv og Kluft.

Og um fraa ville Kampe-Heid
eg fæli burt meg snur,
so stengjer paa den andre Leid
den blaae, bratte Urd.

Aa hu, so myrkt og trongt og villt!
Det kolnar meg um Kne.
Og hu, som her er audt og stilt!
Eg er som gravi ned.


DEN SNILDE GUTEN

Det er han Jon som gjætte her til no,
den eldste Son hans Aamund upp i Bròte;
dei øygnar Garden langt burti ei To
som hev seg inn i bratte Berge skoti.
No er han glad for her han skal ifraa;
han er alt vaksin og skal ut og slaa.