Side:Garborg - Burtkomne Faderen.djvu/9

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

Eg priser deg, Frelsar,
du mi visse Von,
du som var og som er
og aldri kjem burt,
og alltid hev eit Rom
aat alle som kjem,
og tek imot oss som me er,
utan Vilkaar eller Krav;
du som ikkje sviktar,
som kjem naar det gjeld,
ikkje med Fakter elder Ord,
men med Hjelp,
med Hjelp som hjelper,
og med Lækjedom som lækjer,
og tagall og høg
legg di trufaste Hand
svalt yvi den saare Barm,
og døyver all Verk,
og sløkjer all Brand,
og lèt den lidande sovna so trygt,
og legg den trøytte til Kvile so godt,
at han aldri meir tarv vakna.