Side:Garborg - Burtkomne Faderen.djvu/61

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

Nei, nei, ikkje du.
Eg vil kje segja noko paa deg.
Det var eg som synda verst,
og laug for deg som var ung,
og braut sund ditt Liv,
endaa du heldt av meg.
Nei; ikkje du.
Endaa det var hardt,
daa du gjekk,
just som e tok til aa sjaa deg
og skyna deg.
Ja var du her,
du bleike, du sterke!
so leid eg ikkje so,
trur eg.
Nei, vend deg ikkje burt.
Lat meg sjaa dine Augo,
dine store svarte Sugo.
Dei er kalde, eg veit det;
men lat meg sjaa dei;
lat meg sjaa djupt inn i dei,
um det ikkje enno inst inne
skulde vera ein Tanke for meg,
ein liten god Tanke