Side:Fylgjesvennen.djvu/4

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


Libertiner- og Kyrenæer- og Alekſandriner-Synagoga, og ſume av deim fraa Kilikia og Aſia, og trætad med Stefanus, og dei vunno inkje ſtanda mot den Visdom og Ande, ſom han talad med. Daa ſette dei løynlega Folk til at ſegja: „me hava høyrt honom tala Spottord imot Moſes og Gud.“ Og dei øſte upp Folket og dei Eldſte og dei Skrivtlærde, og dei foro inn paa honom og drogo honom med ſeg og førde honom fyre Raadet. Og dei hadde fram Ljungvitne, ſom ſagde: „denne Mannen held inkje upp med at tala Ord mot den heilage Staden og mot Logi; for me hava høyrt honom ſegja, at denne Jeſus fraa Naſaret ſkal brjota ned denne Staden og brøyta dei Skikkerna, ſom Moſes heve gjevet oſs.“ Og daa dei feſte Augo paa honom alle ſom i Raadet ſaato, ſaago dei hans Andlit ſom eit Engels-Andlit. — Men daa dei høyrde detta, ſkar det deim i Hjarto deira, og dei bito Tennerna i Hop mot honom. Men full av heilag Ande ſkodad han mot Himmelen og ſaag Guds Æreglans og Jeſum ſtanda attved Guds høgre Hand, og han ſagde: „ſjaa, eg ſer Himlarne opne og Menneſkje-Sonen ſtanda attved Guds høgre Hand.“ Men dei ropad med høg Røyſt og heldo fyre Øyro ſine og foro ſamhugade inn paa honom; og daa dei hadde ſtøytt honom ut or Byen, ſteinad dei honom. Og Vitni lagde Klædi ſine fraa ſeg attved Føterne til eit Ungmenne, ſom heitte Saulus, og dei ſteinad Stefanus, ſom aakallad og ſagde: „Herre Jeſu! tak imot Anden min!“ Og han fall paa Kne og ropad med høg Røyſt: „Herre! lat deim inkje forſkylda denne Syndi.“ Og daa han hadde ſagt detta, ſomnad han av. —