Side:Fridtjof Nansens Saga (1940), bd 1.djvu/14

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


Det er dagen derefter det kjente møte på slottsbroen mellem adelsmann og borger. Otto Krag peker rasende på Blåtårn, det skumle fengsel: «Vet du hvad der er?» Nansen løfter armen mot tårnet på Frue kirke: «Ser du hvad der henger?»

Der hang stormklokken som kalte borgerne til våben.

Da adelen på den innkalte riksdag vil slå spillet over ende for borgere og konge, ved å romme fra byen om natten, stenger Nansen alle porter med sterke vakter.

Årvåken, tådsnar, besluttsom, ubøielig. Herlig lik sin sønnesønns sønnesønns sønnesønn.

Han blev siden president i Kjøbenhavn, kongsråd og høiesterettsdommer.

Gjennem sin mor fikk Fridtjof Nansen Wedelblodets arv.

Den første Wedel kom til Danmark like efter eneveldets innføring i 1660. En yngre bror, generalen Gustav Wilhelm von Wedel, kjøpte i 1683 den berømte Peter Griffenfeldts grevskap ved Tønsberg i Norge.[1] Den gamle Sem kongsgård het Jarlsberg, og G. W. Wedel blir greve av Jarlsberg. Og siden øverstbefalende over den norske hær, og ledet festningsanleggene langs grensen. Hans far hadde vært fører for et rytterregiment i tredveårskrigen under den svenske general Banér, og vunnet sig tilnavnet Vågehalsen.

Samme navn høver godt til flere av slekten. Jarlsberggrevens sønnesønn drog på krigsstien i Italia, Spania og Marokko. Hans sønnesønns sønn var den kjente politiker i 1814, Norges statsminister og stattholder, grev Herman Wedel Jarlsberg. Et prakteksemplar av et mannfolk, som likte sig best når det gikk på livet løs, — i svarte stormnetter til havs, når han i krigs- og nødsårene drog i åpen båt til Jylland for å skaffe korn; — eller når han på eget ansvar styrte Norges finanser gjennem brott og brand med dristige kup, hvor han satte også sin egen eksistens på spill, stillet for riksrett for sitt dristige styre, men strålende frikjent. En uredd, uvøren kar, en mann, en høvedsmann.

Vi ser ham i 1814 på en av riksforsamlingens store slagdager i Eidsvoll komme humpende på sine krykker inn i salen. Tidlig plaget og til sist brutt av hardhausenes sykdom, gikten. På en badereise i utlandet døde han. Norge førte høvdingen hjem på et krigsskib.

  1. P. Gr. var gift med Hans Nansens sønnedatter.