Side:Folkeeventyr (1852).djvu/71

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
1.
Om Askeladden, som stjal Troldets Solvænder, Sengetæppe og Guldharpe.




Der var engang en fattig Mand, som havde tre Sønner. Da han døde, skulde de to ældste Sønner drage ud i Verden for at prøve sin Lykke; men den yngste vilde de slet ikke have med sig. „Du da!“ — sagde de — „du duer ikke til Andet end at sidde og grave i Asken, du.“ „Saa faaer jeg vel gaae alene, jeg da,“ sagde Askepot. De To gik og kom til Kongsgaarden; der fik de Tjeneste, den Ene hos Staldmesteren og den Anden hos Gartneren. Askepot gik ogsaa afsted, og tog med sig et stort Knadetrug, som var det Eneste, der var efter Forældrene, men som de andre To ikke brød sig noget om; det var tungt at bære, men han vilde dog ikke lade det staae igjen; — og da han havde gaaet en Stund, kom ogsaa han til Kongsgaarden og bad om Tjeneste. De svarede at de ikke behøvede ham, men da han bad saa inderlig vakkert, skulde han tilsidst faae Lov at være i Kjøk-


Norske Folkeeventyr.
1