Hopp til innhold

Side:Folkeeventyr (1852), Anmærkninger.djvu/72

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

— 454 —

blive ham kvit, sagde han til Kongen, at Gutten havde sagt sig god for at skaffe ham igjen Prindsessen hans, som var røvet af et Trold, som boede ved Solens Nedgang. Da Kongen hørte det, sagde han, at Gutten skulde gjøre det; hvis ikke, skulde han miste Livet; men tre Dage skulde han faae at betænke sig i. Da Gutten stuur og modfalden gik nede i Stalden, spurgte Bagfolen, hvad det var, som fei ledeham. Gutten blev annas ved (forbauset og ængstelig), da han børte Hesten snakke, men fortalte hvad Kongen havde sagt. „Det kan du nok paatage dig,“ sagde Bagfolen, „for jeg skal hjælpe dig, men du maa tage med dig det gamle rustne Sværdet, som hænger her bag Stalddøren, og saa maa du bede Kongen om 300 Tdr Byg, 300 Tdr. Gryn, 300 Kasser Spiger og Kjødet af 300 Oxer og 300 Karle til at kjøre det. Det fik han og red i Veien foran, og de 300 Karle kjørte efter. Langt om længe da de kom paa en stor Slette, sagde Bagfolen, de maatte grave en dyb Grav og kaste alt Kjødet og alle Spigerne nedi, for der kom en stor Hund, som var udsendt af Troldet. Ret som det var, kom den saa stor og fæl, at de bleve bange Allesammen. Men da den fik see Kjødet, aad den Kjød og Spiger om hverandre, til Maven revnede paa den. Dernæst udkastede de som i Hovedfortællingen Bygget og Grynene for alle Himlens Fugle, der kom, saa det blev ganske mørkt, og aad til de sprak. Da de saa havde reist et Stykke, spurgte Bagfolen Gutten: „Seer du Noget nu?“ — „Ja, nu seer jeg et Kirketaarn langt borte,“ sagde Gutten. „Nei, det er ikke noget Kirketaarn, men en stor Kjæmpe, som er udsendt for at dræbe os. Det bliver nok en haard Pust, men jeg skal nok frelse dig.“ Da de kom tæt hen til Kjæmpen, sagde Bagfolen til Gutten, at han skulde drage ud Sværdet, og da var det saa blankt, at det skinnede lang Vei. Kjæmpen havde en lang Jernstang, som den slog efter Gutten med, men Bagfolen sprang unna, og Kjæmpen slog Jernstangen mange Alen ned i Jorden, saa bare en liden Ende stod op. Og saa maatte Kjæmpen bøie sig ned og til at trække den op, men imens sprang Bagfolen ind paa Kjæmpen, og Gutten begyndte at tælge og