ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. I tillegg er propaganda, materiellstøtte og identitetsforfalskning vanlige støtteaktiviteter.
|
Islamisme En politisk ideologi og bevegelse inspirert av islam der fellesnevner er et ønske om å etablere en islamsk stat basert på sharia. Midlene for å nå målet spenner fra ikke-voldelige virkemidler (moderate islamister) til bruk av voldelige virkemidler (ekstreme islamister). I denne handlingsplanen fokuseres kun på personer og grupper som tilstreber en voldelig ekstrem islamistisk ideologi. Kilde: PST |
Det er kjent at det pågår radikalisering i enkelte av de ekstreme islamistiske miljøene i Norge. Noen få karismatiske lederskikkelser legitimerer og forherliger bruk av vold som et politisk virkemiddel, og oppfordrer andre til å støtte ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. I kraft av rollen som veiledere kan de være sentrale i å radikalisere andre.
For å tilnærme seg fenomenet radikalisering, og få en forståelse av hvordan dette best kan forebygges, er det viktig å opparbeide kunnskap om hvorfor og hvordan personer blir radikalisert og hva som kjennetegner en person som blir radikalisert. Selv om årsakene er sammensatte, har europeiske undersøkelser avdekket noen fellestrekk i radikaliseringseksemplene i Europa.[1]
Internasjonale erfaringer viser at det er en kjønnsmessig overvekt av menn som blir radikalisert. De fleste er mellom 15 og 30 år, hvorav flertallet er i begynnelsen av 20-årene. Internett har imidlertid blitt et attraktivt forum også for kvinner til voldelig ekstremistisk informasjon og meningsutveksling.
Det finnes ikke et enkelt svar på hvorfor noen velger å bruke, eller støtte bruken av vold som virkemiddel for å nå et politisk mål. Politiske og religiøse motiver er viktige, og ofte vil en kombinasjon av disse gjøre seg gjeldende.
De politiske motivene for voldelig ekstremisme varierer. Det kan dreie seg om et nasjonalistisk eller separatistisk fokus, eller en internasjonal kamp mot islams ytre fiender.
|
Forsvaretsforskningsinstitutt (FFI) er nasjonalt og internasjonalt anerkjent som et faglig tyngdepunkt på temaene terrorisme og radikal islamisme. FFIs terrorismeforskning ble startet allerede i 1999 og har som målsetning å levere et bredt spekter av ugraderte bakgrunns- og dybdestudier til FFIs brukermiljø, formidle disse studiene på en profesjonell måte i form av bøker, artikler, rapporter, foredrag etc., og bistå i arbeidet med trusselvurderinger, scenarieutvikling og beredskapstiltak. Prosjektet har som overordnet mål å gi økt innsikt i opprørs- og terrorgrupper med relevans for Norge og norske interesser. FFIs terrorismeforskning er organisert i treårige prosjekter. Det pågående prosjektet Globale opprørsbevegelser (TERRA V) arbeider blant annet med terrorgruppers bruk av internett og massemedia, ideologi og autoritet i al-Qaida, og jihadistgrupper som opprørsbevegelse. Forskerne fokuserer i hovedsak på følgende geografiske områder: Europa, Den arabiske halvøy, Irak, Algerie, Pakistan og Afghanistan. Et sentralt forskningsområde er radikalisering og rekruttering, herunder hvem som blir med i voldelige jihadistmiljøer, hvilken motivasjon som ligger til grunn, hvordan unge mennesker rekrutteres og gis opplæring/trening til å operere på vegne av en militant bevegelse, og ikke minst hvilken betydning ideologiske autoriteter har i denne type terrorgrupper. |
I Europa har man sett indikasjoner på at USAs og deres vestlig alliertes militære engasjementet i Afghanistan og Irak, utgjør en viktig begrunnelse for ønsket om å ramme europeiske mål. Situasjonen i Midtøsten, og særlig konflikten mellom israelere og palestinerne, er også en medvirkendersak. Overordnede politiske motiver kan imidlertid ikke forklare hvorfor noen individer blir radikaliserte, mens flertallet ikke blir det, til tross for likheter i bakgrunn og politisk engasjement.
I Europa fokuseres det på å se sammenhenger mellom svakheter i integrasjonspolitikken og minoritetsgruppers opplevelse av å s utenfor storsamfunnet. Man har sett en tendens til at enkelte unge, som verken føler tilhørighet til det europeiske storsamfunnet eller minoritetssamfunnet, opplever at voldelige radikale miljøer tilbyr enkle svar på de komplekse utfordringene de står overfor. Bildet er imidlertid ikke entydig. For eksempel har mange "home grown" islamistiske ekstremister tidligere vist seg å fremstå som godt integrerte i sitt europeiske hjemland.
- ↑ Det finnes ikke en enkelt profil som passer på de fleste personer som radikaliseres. Norske forskere, som Tore Bjørgo ved PHS og Petter Nesser ved FFI, har i sine arbeider beskrevet flere ulike typer aktører med svært forskjellige karakteristikker.