Erfaringsmessig vil fremmedgjøring, isolasjon og mangelfull kontakt mellom enkeltpersoner og ulike grupper i samfunnet kunne virke konfliktskapende. Åpenhet og dialog fremmer gjensidig forståelse og bidrar til respekt for ulikheter og de verdier som samfunnet skal bygge på. Samtidig er det viktig med tydelig kommunikasjon om verdigrunnlaget og lovfundamentet i samfunnet – herunder formidling av demokratiske verdier og forventinger om den enkeltes deltakelse i fellesskapet. Det er i lokalmiljøet eventuelle konflikter vil materialisere seg. Lokale møteplasser vil derfor være et helt sentralt supplement til det som gjøres på nasjonalt plan.
Tiltak 17: Justis- og politidepartementets kommunikasjonsstrategi
Utviklingen av voldelig ekstremisme i Norge vil kunne skape store kommunikasjonsutfordringer mellom myndigheter og de miljøene hvor slik ekstremisme eventuelt får utvikle seg. Det er viktig å være bevisst at kommunikasjon er en to-veis prosess der begge parter deltar og får uttrykke seg, og ikke en en-veis prosess fra myndighetene rettet mot spesielle miljøer. Til grunn må det ligge en erkjennelse av at utviklingen av voldelig ekstremisme kan ha årsaksforklaringer som tilsynelatende er legitime, men at man under ingen omstendigheter kan akseptere vold for å oppnå politiske mål. Overfor miljøer med fremmed etnisk opprinnelse vil det kunne stilles særlige krav til kommunikasjonsform. Derfor skal Justis- og politidepartementet oppdatere og videreutvikle sin medie- og kommunikasjonsstrategi for å ta hensyn til dette, blant annet basert på erfaringer fra Storbritannia.
Gjennomføring: Nytt
Ansvar: JD
Tiltak 18: Møteplasser for dialog mellom representanter for sivilt samfunn og offentlige myndigheter sentralt og lokalt
Det er en målsetning for regjeringen at offentlige myndigheter skal legge til rette for gjensidig dialog og deltakelse fra innvandrerorganisasjoner, minoriteter, tros- og livssynssamfunn og frivillige organisasjoner. For eksempel kan dialogmøter gi tilgang til andre synspunkter enn de som når frem i formelle fora, og bidra til gjensidig informasjonsutveksling og tillit som igjen kan virke konfliktdempende.
Både sentrale og lokale myndigheter må legge til rette for å gjennomføre dette. De ulike sektorer har etablert en rekke forskjellige dialogfora. Et eksempel er Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) som er et regjeringsoppnevnt utvalg. KIM legger til rette for dialog mellom personer med innvandrerbakgrunn og myndigheter, politikere og andre. Et annet eksempel er Utenriksdepartementets prosjektgruppe for arbeidet med terrorisme, der Islamsk råd, Amnesty International og forskere er med og drøfter det internasjonale anti-terror arbeidet. Se forøvrig vedlegg 3 for flere eksempler på dialogfora.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har utarbeidet en guide for etablering av lokale møteplasser mellom innvandrerorganisasjoner og myndighetene. Guiden baserer seg blant annet på kartlegging av erfaringer gjort i kommunene. IMDi har løpende dialog med en rekke kommuner hvor målet er å stimulere til etablering og utvikling av slike møteplasser.
Gjennomføring: Videreføres
Ansvar: JD, UD, BLD, KUD, KD, AD
Tiltak 19: Videreutdanning om norske samfunnsforhold for religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn
Regjeringen mener det er viktig at ledere med innvandrerbakgrunn i trossamfunn har kunnskap om norske samfunnsforhold, innsikt i de grunnleggende verdiene det norske samfunnet bygger på, og at de har reflektert over hva det vil si å være ledere i trossamfunn i Norge. Regjeringen har derfor støttet et pilotprosjekt ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet, som har tilbudt religiøse ledere fra ulike trossamfunn opplæring i norske samfunnsforhold. Opplæringstilbudet omfatter emner knyttet til religionsfrihet, lover, rettigheter, verdiforankring, religiøst mangfold og moralsk og religiøs rådgivning.
Gjennomføring: Videreføres
Ansvar: BLD