Mangfoldsåret 2008 følges opp og målet er at kulturelt mangfold skal være et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk. Det er en målsetning at offentlige myndigheter skal bidra til å fremme dialog, samarbeid og samhandling mellom tros- og livssynssamfunnene i Norge, både lokalt og nasjonalt. Det gis derfor tilskudd til tre råd for tro og livssyn: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge. Rådene bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge. De fungerer blant annet som talerør overfor offentlige myndigheter.
Tilskuddsordningen for minoritetsspråklige publikasjoner skal bidra til fremvekst av publikasjoner for språklige minoriteter og til utvikling av redaksjonell kvalitet i publikasjonene. Gjennom informasjon om norske samfunnsforhold og opprinnelig hjemland på eget språk, skal publikasjonene fremme mulighetene for samfunnsdeltakelse og kulturell forståelse og utfoldelse.
Myndighetene gir tilskudd til innvandrerorganisasjoner og frivillig virke i lokalsamfunn. Det gis tilskudd til drift av lokale innvandrerorganisasjoner for å styrke organiseringen av innvandrere lokalt, øke innvandreres tilgang til flere sosiale nettverk og for at innvandrere skal kunne fremme felles interesser overfor lokale myndigheter. Det gis også støtte til annen frivillig virksomhet som skaper møteplasser i lokalsamfunn, samt til landsdekkende organisasjoner som arbeider for å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og til å ta i bruk egne ressurser.
Helsesektoren har to viktige roller i det forebyggende arbeidet. På den ene siden har sektoren et generelt ansvar for å sikre hele befolkningen et godt helsetilbud. På den andre siden kan det mer spesifikt trekkes frem helsesektorens ansvar når det gjelder psykisk helsevern. I et kriminalitets-perspektiv er det nok særlig viktig å se på dette ansvaret. Helse- og omsorgssektoren har sentrale oppgaver knyttet til å fremme god psykisk helse i hele befolkningen. Herunder ligger også forebygging og tidlig intervensjon ved psykiske vansker eller atferdsavvik, som kan utgjøre en risiko. Helsesektoren har også ansvar for kompetanseformidling til andre sektorer om helsemessige risikofaktorer som kan gi grobunn for utvikling av radikalisering. Samarbeid mellom helsesektoren og lokalt politi er i så henseende viktig.
På lokalt nivå gir kommunehelsetjenesten helsetilbud, og derigjennom også forebyggingsoppgaver, for alle aldersgrupper. Et eksempel på dette er helsestasjonene, som for eksempel kan gjøre et nyttig arbeid i integreringsøyemed, for familier med lite nettverk.
Spesialisthelsetjenesten skal bidra med konsultasjon og veiledning til kommunehelsetjeneste og andre relevante aktører som barnevern og sosialtjeneste. I tillegg til dette arbeider de med psykiske lidelser og traumerelaterte tilstander. Helsemyndighetene, i samarbeid med blant annet Utlendingsdirektoratet, arbeider for å tilby gode helsetjenester til personer som har vært utsatt for tidligere traumer.
Grundig oppfølging av den utenrikspolitiske strategien for bekjempelse av internasjonal terrorisme, er en viktig del av regjeringens arbeid for å motvirke radikalisering.[1] I utenrikspolitikken vektlegges multilateralt samarbeid og FNs overordnede rolle. En omfattende utviklingsbistand og et engasjement for fred og konfliktløsning skal videreføres. Det samme skal arbeidet for å forsvare folkeretten og menneskerettighetene. I denne sammenheng er det en oppfatning om at "Vesten" opererer med dobbeltmoral, noe som har fremstått som en viktig drivkraft for ytterligere radikalisering og støtte til internasjonal terrorisme. Det er derfor svært viktig å synliggjøre Norges konsekvente politikk når det gjelder respekt for menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene.
Norge har dessuten gjennom en rekke år arbeidet med å fremme dialog mellom ulike etniske og religiøse grupper. Interkulturell og interreligiøs dialog er ett av flere virkemidler for å fremme toleranse mellom etniske og religiøse grupper i en rekke land som er rammet av terrorisme. Utenriksdepartementet har gjennom partnere, støttet etableringen av interreligiøse råd i blant annet Midtøsten, Øst-Afrika og Sør-Asia. Rådene er tenkt å fungere som forum hvor stridsspørsmål kan tas opp til diskusjon og således forhindre at uenighet vil føre til større konflikter.
Reaksjonene på Muhammed-karikaturene understreker hvor viktig kulturforståelse og dialog er for å motvirke konflikt basert på religiøse skillelinjer. Norge vil videreføre interkulturell og interreligiøs dialog som et sentralt utenrikspolitisk virkemiddel og en del av Norges fore-
- ↑ Utenriksdepartementet (2006): Utenrikspolitisk strategi for bekjempelse av internasjonal terrorisme