Justissektorens ansvar i forebyggingsarbeidet
Politiets rolle som forebygger er primært å iverksette tiltak for å forhindre kriminalitet, samt å bidra til å stanse en begynnende kriminell atferd hos enkeltindivider, særlig barn og unge. Når politiet får kjennskap til at personer har begått eller er i risikosonen for å begå kriminalitet, har de et ansvar for å gripe inn og iverksette egnede tiltak. Dette forutsetter et nært og forpliktende tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Politiet skal aktivt bidra til at kompetent myndighet tar ansvar for forebyggingen innenfor sitt ansvarsområde, og at innsatsen samordnes best mulig.
Regjeringens handlingsplan for forebygging av kriminalitet Gode krefter legger vekt på nettopp det å videreutvikle samarbeidet om kriminalitetsforebygging. Den felles innsatsen for individuell oppfølging av unge lovbrytere, blant annet gjennom bekymringssamtaler og "restorative justice"[1], skal styrkes. Politiråd og SLT, som finnes i over 300 kommuner, er to samarbeidsordninger som begge har til hensikt å styrke og samordne lokalt kriminalitetsforebyggende arbeid. Ulike aktører møtes og får mulighet til å utveksle informasjon og vurderinger.
Dette øker kunnskapen om kriminalitetsforebygging, og gir mulighet til å koordinere tiltak i ulike sektorer som kan virke positivt forsterkende på hverandre.
|
Politiråd er samarbeid mellom kommunens øverste ledelse og lokal politiledelse. Politirådene er opprettet for å ansvarliggjøre og involvere lokalpolitikere og å utvikle strategiske samarbeid om kriminalitetsforebygging. SLT er opprettet for å organisere forpliktende kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom offentlige etater, profesjoner og frivillige organisasjoner. Målgruppen er primært barn og ungdom. Skole, barnevern og politi er sentrale aktører. I praksis er politiråd og SLT mange steder integrert i hverandre, fordi en vesentlig del av målsettingene er sammenfallende. Gode erfaringer med denne organiseringen på strategisk nivå ligger til grunn for at Justis- og politidepartementet ser for seg en videreutvikling der politirådene også innehar funksjonen som styringsgruppe for SLT. Kilde: Regjeringens kriminalitetsforebyggende handlingsplan Gode krefter(2009) |
En fordel med disse samarbeidsordningene er den lokale forankringen. De som kjenner nærmiljøene vil kunne fange opp en uheldig utvikling og se om noen kan være i faresonen for å bli radikalisert til potensielt voldelige miljøer. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme skal derfor nå også inngå i Politirådenes og SLTs arbeid.
Politiet har over tid hatt fokus på å forebygge voldelig ekstremisme ved hjelp av forebyggende kunnskapsbaserte metoder. Dette arbeidet må videreføres og styrkes. I tillegg har etterforskning og straffeforfølgning en betydelig forebyggende effekt, og må ses i sammenheng med politiets forebyggende arbeid for øvrig.
- ↑ Restorative justice er en arbeidsmåte som vektlegger å gjenopprette skaden som er forårsaket av kriminell adferd. I Norge er konfliktrådene en av de fremste eksponentene for denne tanken. Blant annet har stormøter, der offer og gjerningsperson møtes sammen med brede nettverk fra begge sider, gitt gode resultater i flere prosjekter de siste årene.