Side:Eventyr.djvu/9

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent
MANNEN SOM SKULDE STELLE HJEMME

Det var en gang en mann som var så gretten og vill, og aldri syntes han at kjerringa gjorde nok i huset. Så kom han hjem en kveld i slåttonna og grein og skjelte og bante så det lyste om ham.

«Kjære vene, vær ikke så vond, far,» sa kjerringa; «i morgen skal vi bytte arbeid: jeg skal gå med slåttekarene, så kan du stelle hjemme.»

Ja, det var mannen vel nøgd med, og det vilde han gjerne.

Tidlig om morgenen tok kjerringa ljåen på nakken og gikk i enga og skulde slå, og mannen skulde da til å stelle i huset. Først vilde han til å kjerne smør; men da han hadde kjernet en stund, blev han tørst og gikk ned i kjelleren for å tappe øl. Mens han holdt på å tappe i ølbollen, fikk han høre at grisen var kommet i stua. Han la i vei med tappen i neven, op igjennem kjellertrappen som aller snarest og skulde se efter grisen, så den ikke veltet kjernen; men da han fikk se at grisen alt hadde slått overende kjernen og stod og smattet på fløten, som rant utover gulvet, blev han så flyende sint at han rent glemte øltønnen, og satte efter grisen det beste han vant. Han nådde