Side:Eventyr.djvu/8

Trollene bar sig ille, og sa at ingen av dem kunde gå, når de ikke hadde øiet å se med; men så gav en av dem sig til å skrike på kjerringa, for de hadde ei kjerring i hop alle tre også. Om en stund svarte det i en kamp langt nordpå. Så sa trollene at hun skulde komme med to stålbuer og to spann, fulle av gull og sølv, og det varte da ikke lenge før hun var der, skal jeg tro; da hun så fikk høre hvordan det var tilgått, tok hun også til å true med trollskap. Men trollene blev redde, og bad hun skulde ta sig i vare for den vesle hvepsen, hun kunde ikke være sikker for at han tok hennes øie også. Så kastet hun spannene og gullet og sølvet og buene til dem, og strøk hjem i kampen med trollene, og siden den tid har ingen hørt at trollene har gått på Hedalsskogen og luktet efter kristent blod.