Side:En Fyrstikke.djvu/25

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

Men lad mig nu tænke, —
for det var jo slemt,
om noget der endnu
kanhænde var glemt:
  Stegen er stegt,
  der er paasat til Grød,
  i Skabet staar Syltetøi,
  Godter og Mjød.
  Præsenter til Gutterne,
  Tulla og Far
  og Tante Johanne
  og Guri jeg har.
  Og Træet er færdigt.
Nei, hør, hvor de smaa,
de dundrer og sparker
paa Døren! — — Naa, naa,
se nu maatte Olemand
ei være slem!
— vi kan jo ei tænde,
før Far kommer hjem!

Aa ja, det er tidt
baade brysomt og svært,
— men er dog igrunden
saa inderlig kjært;
og Hyggen drar halve
Læsset for mangen.