Side:En Fyrstikke.djvu/23

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

Velkomen er kvar,
som kjem her med Korn
til Mette fyr Mann
og fyr Kona og Born.
  Men dei, som vil tyna
  vaar Vælferd og Fred,
  lyt strjuka av Land,
  — ell so høgg eg dei ned.“

Og dermed kan henda,
at Tysken var glad,
  han treiv sina Tunnor i Loggi
og trilla paa Skuta
og siglde avstad
  og berga seg sjølv og so Doggi.
— Og Sverre, han hadde
eit Auga so gløgt,
at var der ei Veila,
so saag han det snøgt.
  Og Sverre, han stod inkje
  berre og saag:
  han brukte aa bøta,
  der Mein-Veila laag.

Men Sverre er burte,
— so no vert det best
  fyr Noreg som Folk og som Rike