27
„Og vilja dei ’kje drikka, so kunna dei gjera, kvat dei vilja,“
sagde den som laag i Kvila.
„Jaumenn skulo me drikka,“ sagde Gjenta, „me ero so passa tyrsta,“ sa’o.
So lagade han til Mat aat deim og bad deim ganga burt aat Bordet og eta.
„Og vilja dei ’kje eta, so kunna dei ganga forutan,“ sagde den som laag i Kvila.
„Aa jaumenn skulo me eta,“ sagde Gjenta; „me ero so passa svoltna,“ sa’o.
Daa dei so hadde etet og takkat fyre Maten, daa gjekk Kongsdotteri aat Kvila og kyste den som der laag, og Gjenta kyste den, som sat paa Stolen, og daa vordo dei tvo fine Riddarar; daa vardt det Gleda og Gaman, for daa kjende dei einannan: denne, som laag i Kvila, var den som var kastad Fugleham paa, — og daa var han fridd ifraa di —, og hin, som sat paa Stolen, var ein Kongsson som aatte Garden „den gylte Skog“: for no stod Garden der maalad og gylt alle Stader og han laag i ein fin Skog, der kvart Tre syntest vera gylt. Og denne Kongssonen tok Gjenta til Kona og han i Fuglehamen tok Kongsdotteri, og so vigde baade Pari paa ein Dag og Brudlaup heldo dei i fjore fjortan Dagar. Og medan dei lagade til Brudlaups, sende Kongsdotteri Bod heimatt til Rikeborg til Fader sin, at han skulde koma til Brudlaups til henne. Og den Tid Gygri, som var Stykmoderi, høyrde, at denne vardt so væl gift og skulde verda Erving aat Garden, — ho hadde tenkt, at
