Side:Edda-kvæde, Gudekvæde.djvu/81

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
— 73 —

32 (35).
Rimgrimne heiter tuss
som taka deg skal
nedanfor naagrindi.
Der skal tusular
kringum tre-rotom
geiteland deg gjeva;
yppare drikke
aldri du fær,
møy, mot din vilje,
møy, med min vilje.
 
33 (32).
Til holte eg gjekk,
til det grønande tre,
gambantein aa gripe,
gambantein eg greip.
Graat for gaman
skal gjegn-kreksa[1] hava,
taarir skal tregen fylgje.

34 (33).
Vreid er deg Odin,
vreid aasa-kulten,
hardt vil Frøy harmast.
Di treiske kjelle,
kveikt du heve
kalleg gir hjaa gudar.

35 (34).
Høyre det, jøtnar,
høyre det, rimtussar,
Suttung sine sønir,[2]
kor eg forbyd,
kor eg forbannar
møyi manns gaman,
møyi manns gagn.
 
36.
Tuss eg rister deg
og tri stavar:
erge og øde
og utòle.
So eg rister det av
som eg riste det inn,
um det tarvst og trengst.“

Gjerd:
37.
„Heil og sæl heller, svein,
tak staupe det dyre
fullt av forn mjød.
Men etla eg hadde
at aldri det hende
eg unnte vaningen vel.“
 
Skirne:
38. Ærendi mi
vil eg all reka,
fyrr eg rid heim hedan.
Naar vil du lova
til løynde-ting koma
med nyte sonen aat Njørd?"

Gjerd :
39.
„Barre heiter,
som baae me veit,
lunden still og logn.
Um nie nætar
der sonen aat Njørd
av Gjerd fær gaman.“

Daa reid Skirne heim. Frøy stod ute og helsa han og spurde etter tidendir:

  1. Gjegn-krekse, ei som er vrang og leid.
  2. Imillom denne og næste lina stend i handskrifti ei line som inkje
    tykkjest høyre med.