Side:Edda-kvæde, Gudekvæde.djvu/67

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

59 Saaga (av sjaa), den som er framsynt, er vel namn paa Friflo. Søkkvabekk vilde daa vera same staden som Fensahr (i have). S. Bugge trur at namne er umtydt av (droningi av) Saba, som Salomon, etter ei forteljing, bygde ein glas-sal aat, der vatn risla yvir og under. Saagones (Saagnes) gard i Hvilestad i Sogn. . 8. Gladsheim, den straalande heimen. Gladheim heiter ein gard i Rollag (Numedal). . Ropt, namn paa Odin, etter S. Bugge umtydt av Kristus. Andre: talar (av ropa). 9. Skjoldar er brukt til tak-tekkjing i staden for næver. Ein bilætstein paa Man tykkjest hava ei framsyning av dette. 10. Varg og ørn er Odins serskilde dyr. Ein vigde folk til Odin ved aa hengje deim, og daa varl stundom tvo vargar hengde attmed. , 18. And-rimne, han som vert sotut i andhte, kokken. - Eld-rimnc, han som vert sotut yvir elden, kjelen. — Sæ-rimne, han som vert sotut i di han kokar i vatn, grisen. Paa ein. stein paa Man ser ein bilæte baade av einherjar (med fugle hovud) og grisen. Snorre fortel, at kor mykje dei aat av grisen, so var han like heil att um kvelden; sameleis fortalt um svin i irske sogur og um bukkane til Tor. Aalment eventyr-drag. 19. Gjere (gjer, graadug) og breke (frek, graadug, ram) var ulvane til Odin. 20. Hugin (tanke) og Muniii (minne) var ramnar som drog ut um morgonen og kom att ved dogurds-leite og for talde Odin kva dei hadde sett og høyrt, segjer Snorre. — I millomalderen var den heilage anden tenkt som ei duve sitjande paa herdi til Gud fader. 21. Tund (den svellande) maa vera namn paa ei elv soirb renn rundt um Valhall (ogso elvenanm i Høland). Tjodvitne (den ovstore vargen) er sol-ulven, meiner sume. Med fisken skulde daa vera meint soli. S. Bugge tyder Tjod vitnes fisk: den ovstore fisken. Val-glaum anten eit anna namn paa clvi ved Valhall, eller: den larmande flokken av einherjar. Sml. eit vers i Draumkvæde: Men dei som for ivi Gjallar-hylen. dei kom so vaate fram. visionerne fortæller om vadning af elver i de dødes rige." (M. Moe). 25. Heidrun (Chaideruna kvendenamn hjaa irankane), ho som eig heidrs-runir. Ei hellensk segn fortel at geiti Amalteia fødde upp Zevs,, med han var barn. Paa eit gamalt bilæte som er i Laterane i Rom ser ein ei geit ved roti av eit tre og ein bukk attmed. Upp etter treleggen snur seg ein orm mot eit fugle-reir, ein em sit attmed. Sml. Grimn. 2G og 32. Lærad (tun-tree ved Valhall), etter S. Bugge upphavleg latii*