Side:Edda-kvæde, Gudekvæde.djvu/155

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Haa, Haugspòre,
Levang, Gloin,
Dòre, Ore,
Duv, Andvare,
Skirve, Virve,
Skavid, Aae.

R.l6.
Aalv og Yngve,
Eikinskjalde,
Fjalar og Froste,
Finn og Ginnar;
kjent skal vera,
med folk er i verdi,
langfedrar alle
i Lovars ætti.

Etter v. 42:
H.35, 5—10.
Og den som magtstèl
annans møy.
Der saug Nid-hogg
naae-kroppar,
varg sleit i lik.
Vita De enn eller kva?

Etter 42, 4:
R.37.
Stod det i nord
paa Nidavollar
ein sal av gull
for Sindre-ætti.
Ein annan stod
paa Okòlne,
jøtuns bjorsal,
han som Brime heiter.

Etter v. 47:
H.41.
Koss er med aassom,
koss er med alvom?
Gnyr Jøtunheim all,
æsir er paa tinge,
dvergane styn
fyri steindørom,
veggbergs vise menn.
Vita De enn eller kva ?


1. Ljod (hljóð) tyder stille, „lyttende taushed“. Torbjørn Hornklove byrjar ogso eit kvæde med aa krevja ljod. Egil og Øyvind bed um ljod. Paa tinge skulde ein lyse ut ei sak „i heyranda hljóði“. Ogso i Tyskland baud dei stille paa tinge med dilike ord.

Helga lydar, alle som var samla paa ein fredhelga tingstad. Volva tenkjer seg aa tala til ein aalmuge som er samla paa tinge. Haakon den gode byrjar kristindoms-talen sin paa