Side:Edda-kvæde, Gudekvæde.djvu/138

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


52. Ordtak: „Ei gaave er god um ho inkje er stor.“ Fraa Danmark: „Man fanger ofte lov for lidet.“

53. Ordtak: „Den eine branden kveikjer den andre.“ „Ein einsleg brand kann inkje brenne.“ „Kraaka tykkjer ho flyg fort naar ho flyg for seg sjølv.“

54. Meiningi er inkje greid. Her og i v. 62, og sidan ofte i visur og stev, byrjar verse med eit bilæte fraa naturen. Det same bilæte vert stundom brukt i fleire vers, ogso der det er lite samanheng millom bilæte og tanken i verse.

55. Ordtak: „Maaten er best laatin.“ „Maateleg er all tid best.“ „For mykin klokskap er daarskap.“ „Altfor vis fær ingin pris.“ „Stor klokskap gjev mykje bry.“

58. Ordtak: „Den som er ute i otta fær ein lang dag.“ „Han skal tidleg upp som langt skal fara.“ „Liggjande ulv fær inkje lambe-kjøt.“ „Sovande mann vinn ingin siger.“

59. Ordtak: „Morgonstund er beste mund.“

63. Ordtak: „Den som inkje fregar og spør. han vert inkje klokare enn han var fyrr."

65. Ordtak: „Eit ord for mykje set mannen fast.“ „Der er inkje noko som hemner verre enn ordi.“ „Det er inkje mangt som gjer verre enn eit haadlegt ord.“

68. Ordtak: „Den som hev helsa, hev meir godt enn han veit av.“ „Ei god helse er betre enn rikdom.“

70. Ordtak: „So lengi som det er liv er det von.“ „Den som hev klave fær alltid ku.“

Endaa um ein inkje eig nokon ting anna, er live verdt aa eige; ein vert alltid berga paa eikor vis. Her og i næste versi er det tale um likbrenning. Andre tek meiningi so: rikdom hjelper inkje mot dauden.

72. Bautasteinar (anten: merke- eller minne- eller veg [braut]stein) vart reiste paa stelle der dei fall i augo.

76. Ordtak: „Orde varer lenger en mannen.“ (Vald.)

77. Dom, vanleg tydd: folkedom. V. Rydberg tenkjer paa ein dom i daudeheimen.

84. Sml. steve:

Den gjente-hugen han er so slengin.
Dei aldri huglegg’e nokon drengen;
nei dei hev ingin i hjarta kjær.
men ein slarve-huge til nokon kver.

98. Billings møy. Sume tenkjer paa Rind, mor til Vaale (Rinda, som Saxo fortel um), og held Billing for ein rise eller dverg, far til møyi. Billing tyder tvilling. I ei gaate er soli kalla «eit tre i Billingsberge". H. Schuck meiner at „møyi til tvilingen“ er „en beteckning, som i eminent grad passar før den kvinna som tilhørt de baada dioskur-brøderne.“ Rind og Nanna (og Hild) held han for namn paa den same. Upphavleg skulde det vel vori Frigg, sol-gydja, som Ull og Odin aatte skiftevis. — Bellingfjelli (og tvo Bellingsjøar) ligg millom Holtaalen og Selbu, Bellingen (fjell) millom Tylldalen og Reindalen. Sml. namn paa Eidskogen og i Vermeland.