Hopp til innhold

Side:Dickens Julesangen.pdf/10

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

telle. Hadde vi ikke vært helt overbevist om at Hamlets far døde før skuespillet begynner, vilde det ikke være noe mer merkelig i det at han tar sig en tur om natten i østenvinden på sin egen borgvoll, enn i det at hvilken som helst eldre herre er uforsiktig nok til å gå ut efter det er mørkt på et luftig sted — la oss si St. Pauls kirkegård for eksempel — uttrykkelig for å sette støkk i sønnens åndssvake hug.

Scrooge malte aldri over gamle Marleys navn. Det stod der årevis efter over lagerhus-døren: Scrooge & Marley. Firmaet var kjent som Scrooge & Marley. Og det hendte at folk som var nye i forretningen kalte Scrooge for Scrooge og somme tider for Marley; men han svarte på begge navnene. Det var det samme for ham.

Å, han var en hard knark ved slipesteinen, Scrooge! Skinnet, flådde, grov, skrapte, klorte til sig, den glubske gamle synderen! Hard og kvass som flint, men aldri hadde noe stål noensinne slått en gavmild gnist av ham; taus, lukket, ensom lik en østers. Kulden inni ham frøs de gamle ansiktsdragene stive, bet i den spisse nesen, skrukket i hop kinnet, stivnet ganglaget, gjorde øinene røde og de tynne leppene blå, og talte hardt og kvasst ut av den raspende, skjærende stemmen hans. Frostrim på hodet og i øiebrynene og på det stribustede kinnet. Han førte sin egen lave temperatur med sig alltid; han gjorde kontoret sitt iskaldt i hundedagene, og tødde det ikke op en grad i julen.

Varme og kulde kring ham hadde liten virkning på Scrooge. Ingen varme kunde gjøre ham varm, ikke noe vintervær kunde få ham til å fryse. Ingen vind som blåste, var skarpere enn ham; ingen sne som falt, var mer nådeløs; ingen regn som høljet ned, var mer ubønnhørlig. Styggværet visste ikke hvordan det skulde ta ham. Verste styrtregnet, sne og hagl og sludd kunde ikke rose sig av å ta luven fra ham annet enn bare i en eneste ting; de falt somme tider pent over folk; og det gjorde Scrooge aldri.

Det hendte aldri at noen stanste ham op på gaten og sa med glade øine: «Kjære Scrooge, hvordan står til? Når kommer De og besøker oss?» Ikke noen tigger bad