Side:Det kommunistiske manifest.pdf/71

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
67
Owen, Robert: Engelsk socialist (1771 —1858); som eier av en stor fabrikk begrenset han barnearbeidet, forkortet arbeidstiden, skapte nye boligforhold og grunnla en forbruksforening som øket lønnens kjøpeevne med 25 procent. Han såtte igang all slags edlere selskapelig­het og motarbeidet derved med held drukkenskapen og usedeligheten. Intet lå ham dog fjernere enn et patriarkalsk styre; hans fabrikk blev fra først av ordnet som et selvstyret samfund, hvis medlemmer selv valgte sine formenn og sin direksjon. Owen var utrettelig i sin kamp for en ny samfundsorden, hvor hele det økonomiske og sociale liv var koncentreret i en slags kommuner med eiendomsfellesskap og felles barneopdragelse, som skulde ta sikte på livet.
Owenister: Tilhengere av Owens socialistiske lære.
Pamflett: Et flyveskrift, stridsskrift.
Pariser-kommunen: I året 1871 tok Pariser-proletariatet makten og regjerte i to maneter. Dette proletar­herredømme som blev kvalt i blod av den forenede fransk-tyske reaktion er det som går under dette navn. (Kfr. Marx: Pariserkommunen.)
Patriarkalsk: Egentlig faderlig, anvendt på sociale forhold betegner ordet at der mellem arbeidsgiver og arbeider ikke bare består et økonomisk band, men at de hører til hans husstand, at han har faderlig myndighet over dem. Levninger av dette patriarkalske forhold består ennu til en viss grad i forholdet mellem husbonds­folk og tjenere.
Patricier: I det gamle Rom medlemmer av de gamle slek­ter som ifølge tradisjonen hadde været med ved byens grunnleggelse; altså et fødselsaristokrati i motsetning til plebeierne; de som ikke hørte til slekterne, ikke til staten, altså var rettløse.
Pauper: En som ikke har noget å leve av, en tigger.
Pauperisme: Fattigdom som masseforeteelse, folkefattigdom.
Plebeier: Se under patricier.
Provins: De land eller landsdele av hvilke staterne (f. eks. Tyskland) består, f. eks. provinsen Brandenburg, provinsen Schlesien o. s. v.
Proudhon: Fransk socialist (1809—1865) oprindelig typograf, siden fortåtter. Han kritiserte skarpt den borgerlige samfundsorden, Samfundet skulde ifølge ham bygge på rettferdighet og den gjensidige velvilje, og isteden­for statens tvangsmakt skulde den menneskelige for­nuft regjere uten nogen stat. Fra ham stammer set­ningen: eiendom er tyveri.
St. Simon: (1760—1825) berømt fransk filosof og statsøko­nom som utviklet den første spire til den moderne socialisme. Hans lære var arbeidets og broderskapets, og han stiftet en menighet for å fornye kristendom­men som menneskekjærlighetens religion. Menneskene måtte slutte sig sammen for å utnytte Jordens rik­domskilder, og staten måtte organisere produksjonen, så der ikke blev nogen utbytning. I det samfund han konstruerte skulde de store industridrivende og viden­skapsmenn være de ledende, mens det egentlige re­gjeringssystem inntar en underordnet plass. Formålet skulde fremforalt være at arbeiderne, den samfunds­klasse som har det mest ondt, blir hjuipet frem åndelig og økonomisk.