forvaltning av produksjonen – alle disse teorier er bare et uttrykk for at den klassemotsetning er falt bort som jo nettop først begynner å utvikle sig, som de ennu bare kjenner i dens første formløse, ubestemte skikkelse. Selve disse teorier har derfor ennu en rent utopisk betydning.
Den kritisk-utopiske socialismes og kommunismes betydning står i omvendt forhold til den historiske utvikling. I samme grad som klassekampen utvikler sig og tar form, i samme grad mister denne fantastiske ophøiethet over den, denne fantastiske bekjempelse av den all praktisk værdi og all teoretisk berettigelse. Var derfor skaperne av disse systemer i mange henseender revolusjonære, så danner deres elever alltid reaksjonære sekter. De fastholder sine mesteres foreldede meninger overfor proletariatets fremadskridende historiske utvikling. De forsøker derfor konskvent å avstumpe klassekampen og utjevne motsetningen. De drømmer endnu om ved forsøk å nå til virkeliggjørelse av sine samfundsplaner, ved stiftelse av enkelte PhaJansterer, grunnleggelse av Homekolonier, oprettelse av et lite Ikarien[1] – miniaturutgave av det nye Jerusalem – og for å kunne bygge alle disse luftslott må de appellere til de borgerlige hjerters og pengesekkes godgjørenhet. Litt efter litt faller de sammen med de reaksjonære eller konservative
socialister som er skildret ovenfor, og skiller
- ↑ Home-kolonier (kolonier i moderlannet) kaller Owen sine kommunistiske mønstersamfund. Phalanstere var navnet på de samfundspaladser som Fourier planla. Ikarien het det utopiske fantasiland, hvis kommunistiske innretning Cabet skildret.
