den mest lidende klasse. Bare under denne synsvinkel, den mest lidende klasse, eksisterer proletariatet for dem.
Den lite utviklede form klassekampen på dette tidspunkt ennu har, og deres egen livsstilling fører imidlertid med sig at de tror de er høit hevet over denne klassemotsetning. De vil forbedre alle samfundsmedlemmers livsvilkår, ogsåa de beststilledes. De appellerer derfor vedblivende til hele samfundet uten forskjel, ja fortrinsvis til den herskende klasse. Man behøver jo bare forstå deres system for å annerkjenne det som den bedst mulige plan for det bedst mulige samfund.
De forkaster derfor all politisk og især all revolusjonær aksjon, de vil nå sit mål ad fredelig vei og forsøker ved små eksperimenter som naturligvis slår feil, ved eksemplets makt å bane vei for det nye samfundsevangelium.
Den fantastiske skildring av fremtidens samfund utspringer på en tid da proletariatet ennu er meget litet utviklet – altså selv ennnu opfatter sin egen stilling fantastisk – av dets første anelsesfulde lengsel efter en almindelig omdannelse av hele samfundet.
Men de socialistiske og kommunistiske skrifter består også av kritiske elementer. De angriper hele grunnlaget for det bestående samfund. De har derfor levert et meget værdifuldt materiale til oplysning av arbeiderne. Deres positive teorier om fremtidens samfund, f. eks. om ophevelse av motsetningen mellem by og land, av familien, av privaterhvervet, av lønnsarbeidet, om forkyndelsen av samfundsharmonien, teorien om omdannelsen av staten til en blot og bar
