for sin befrielse, betingelser som nettop er produkter av den borgerlige tidsalder. Den revolusjonære litteratur som ledsaget disse proletariatets første bevegelser, er av innhold nødvendigvis reaksjonær. Den preker, en almindelig askese og et primitivt likhetsmaskeri.
De egentlige socialistiske og kommunistiske systemer, St. Simons, Fouriers, Owens o. s. v. dukker op på begynnerstadiet av den kamp mellem proletariat og bourgeoisi som vi ovenfor har fremstillet. (Se bourgeoisi og proletariat.)
De som har funnet på disse systemer, ser vistnokk motsettningen mellem klasserne og de opløsende elementers virksomhet i det herskende samfund selv. Men de ser ikke på proletariatets nogen historisk selvvirksomhet, ingen politisk bevegelse som er eiendommelig for det.
Da klassemotsetningens utvikling holder skridt med industriens utvikling, opdager de heller ikke de materielle betingelser for proletariatets befrielse og søker efter en social videnskap, efter sociale lover for å skape disse betingelser.
Istedenfor samfundets egen virksomhet trær deres personlige opfindervirksomhet, istedenfor historiske betingelser for befrielsen fantasifostrede, istedenfor den gradvise organisasjon av proletariatet til klasse, en samfundsorganisasjon utklekket i deres egen hjerne. Den kommende verdenshistorie opløser sig for dem i propaganda for deres samfundsplaner og i den praktiske virkeliggjørelse av disse.
Vistnokk er de sig bevisst at de i sine planer hovedsagelig hevder arbeiderklassens interesser som
