fakturen og i jordbruket bli erstattet med opsynsmenn og tjenere.
I land som Frankrik, hvor bondeklassen utgjør meget mer enn halvparten av befolkningen, var det naturlig at forfattere, som optråtte for proletariatet, mot bourgeoisiet, i sin kritikk av bourgeoisistyret brukte småborgernes og småbøndernes målestokk og tok parti for arbeiderne fra småborgernes standpunkt. Slik dannet den småborgerlige socialisme sig. Sismondi er hodet for denne litteratur, ikke bare for Frankrik, men også for England.
Denne socialisme analyserte meget skarpsindig motsigelserne i de moderne produksjonsforhold. Den pekte på nasjonaløkonomernes skinhellige utsmykning av sannheten. Den påviste ugjendrivelig de ødeleggende virkninger av maskiner og arbeidsdeling, av kapitalens og grunneiendommens koncentrasjon, av overproduksjonen og kriserne, den viste at småborgere og småbønder nødvendig måtte gå under, den pekte på proletariatets elendighet, anarkiet i produksjonen, de skrikende misforhold i rikdommens fordeling, den industrielle ødeleggelseskrig mellem nasjonerne innbyrdes, opløsningen av de gamle seder, de gamle familieforhold, de gamle nasjonaliteter.
Men ifølge sit positive innhold vil denne socialisme enten gjenoprette de gamle produksjons- og samferdselsforhold og med dem de gamle eiendomsforhold og det gamle samfund, eller den vil med vold sperre de moderne produksjons- og samferdselsforhold inn i de gamle eiendomsforholds ramme som blev sprengt, som måtte bli sprengt av disse. I begge tilfelder er den reaksjonær og utopisk på en gang.
