værende produksjonsforhold, forsvinner også det kvinnefellesskap, d. v. s. den offisielle og ikke offisielle prostitusjon som er fremgått av dem.
Videre har man bebreidet kommunisterne at de vilde avskaffe fedrelandet, nasjonaliteten.
Arbeiderne har intet fedreland. Man kan ikke ta fra dem det de ikke har. Idet proletariatet først og fremst må erobre det politiske herredømme, selv bli en nasjonal klasse, konstituere sig selv som nasjon, er det ennu selv nasjonalt, om enn på ingen måte i samme betydning som bourgeoisiet.
Den nasjonale avsondrethet og motsettningen mellem folkene forsvinner mer og mer med bourgeoisiets utvikling, med handelsfriheten, verdensmarkedet, ensartetheten i den industrielle produksjon og de livsforhold som svarer til dem.
Proletariatets herredømme vil få den til å forsvinne ennu mer. Forenet aksjon i det mindste i alle civiliserte land er en av de første betingelser for dets befrielse.
I samme grad som det ene individs utbyttning av det annet blir ophevet, vil den ene nasjons utbyttning av den annen bli ophevet.
Når motsettningen mellem klasserne innen en nasjon faller, faller også nasjonernes fiendtlige stilling til hinannen.
De anklager mot kommunismen som reises fra religiøse, filosofiske og ideologiske synspunkter overhode, fortjener ingen utførlig drøftelse.
Behøver man nogen dypere innsikt for å begripe at med menneskenes livsvilkår, med deres sociale forhold, med deres sociale tilværelse forandrer sig
