midler; industrien, handelen synes tilintetgjort, og hvorfor? Fordi det har for meget civilisasjon, for mange levnetsmidler, for meget industri, for meget handel. De produktivkrefter som står til dets rådighet, tjener ikke mer til å fremme de borgerlige eiendomsforhold; tvertimot, de er blit for veldige for disse forhold, de hemmes av dem, og såsnart de overvinner denne hemning, bringer de hele det borgerlige samfund i uorden, setter de den borgerlige eiendoms eksistens i fare. De borgerlige forhold er blit for trange til å rumme den rikdom de selv har frembragt. Hvordan overvinner bourgeoisiet kriserne? På den ene side ved en nødtvungen ødeleggelse av en masse produktivkrefter, på den annen side ved erobring av nye markeder og ved en grundigere utbytning av gamle markeder. Hvorledes altså ? Jo derved at det forbereder ennu mere omfattende, ennu veldigere kriser og forringer midlerne til å forebygge kriserne.
De våben bourgeoiset har slåt feudalismen til jorden med, retter sig nu mot bourgeoisiet selv.
Men bourgeoisiet har ikke bare smidd de våben som bringer det døden; det har også skapt de menn som skal føre disse våben — de moderne arbeidere, proletarerne.
I samme grad som bourgeoisiet d. v. s. kapitalen utvikler sig, i samme grad utvikler proletariatet sig, de moderne arbeidere, som bare lever så lenge som de finner arbeide, og som bare finner arbeide så lenge som deres arbeide øker kapitalen. Disse arbeidere som må selge sig stykkevis, er en vare som enhver annen handelsartikkel og derfor i samme grad utsat, for alle omskiftelser i konkurransen, for alle svingninger på markedet.
