organisasjon av åkerbruk og industri, med ett ord de feudale eiendomsforhold til de allerede utviklede produktivkrefter. De hemmet produksjonen istedenfor å fremme den. De forvandlet sig til lenker. De måtte bli sprengt, og de blev sprengt.
Istedenfor dem kom den fri konkurranse med de samfundsforhold og den politiske konstitusjon som svarte til den, med bourgeoisiets økonomiske og politiske herredømme.
For våre øine går en lignende bevegelse for sig. De borgerlige produksjons- og samferdselsforhold, de borgerlige eiendomsforhold, det moderne borgerlige samfund som hadde tryllet frem så veldige produksjons- og samferdselsmidler, ligner trollmannen som ikke lenger kan beherske de underjordiske makter han har manet frem. I årtier har industriens og han delens historie bare været historien om de moderne produktivkrefters oprør mot de moderne produksjonsforhold, mot de eiendomsforhold som er en livsbetingelse for burgeoisiet og dets herredømme. Man behøver bare nevne handelskriserne som ved sin periodiske tilbakevenden mere og mere truende setter hele det borgerlige samfunds eksistens på spill. Under handelskriserne blir en stor del, ikke bare av de avlede produkter, men også av de produktivkrefter som allerede er skapt, regelmessig tilintetgjort. Under kriserne bryter en samfundsedpidemi ut, som vilde forekommet alle tidligere tidsaldre som en meningsløshet overproduksjonens epidemi. Samfundet finder sig pludselig for et øieblikk satt tilbake i en tilstand av barbari; en hungersnød, en almindelig ødeleggelseskrig synes å ha avskåret det fra all tilførsel av levnets-
