sjonerte dampen og maskinerne den industrielle produksjon. Istedenfor manufakturen trådte den moderne storindustri, istedenfor den industrielle middelstand de industrielle millionærer, førere for hele industrielle armeer, det moderne bourgeoisi.
Storindustrien har skapt det verdensmarked, som opdagelsen av Amerika forberedte. Verdensmarkedet har git handelen, skibsfarten og samfærdslen over land en umådelig utvikling. Disse har igjen verket tilbake på industriens utbredelse, og i samme grad som industri, handel, skibsfart, jernbaner øket sit område, i samme grad utviklet bourgeoisiet sig, øket det sin kapital, trengte det alle klasser som stammet fra middelalderen i bakgrunnen.
Vi ser altså hvorledes det moderne bourgeoisi selv er produktet av en lang utvikling, en rekke omveltninger i produksjonsmåten og samfærdselsforholdene.
Hvert av disse bourgeoisiets utviklingstrin var ledsaget av et tilsvarende politisk fremskridt. Fra begynnelsen av var det en undertrykt stand under feudalherrernes herredømme, og i kommunen[1] en bevæbnet associasjon med selvstyre; snart var det uavhengig byrepublik, snart skattepliktig tredjestand i monarkiet; derefter kom det på manufakturens tid til å danne motvegt mot adelen i stendermonarkiet eller det absolute monarki og var idethele det viktigste grunnlag for de store monarkier, inntil det
endelig efterat storindustrien og verdensmarkedet var
- ↑ Slik kalte Italiens og Frankrikes byboere sit bysamfund, efterat de av sine feudalherrer hadde kjøpt eller tiltvunget sig retten til å styre sig selv.
