Samfundenes historie hittil[1] er en historie om klassekamp.
Fri mann og slave, patricier og plebeier, baron og livegen, laugsborger og svenn, kort sagt, undertrykkere og undertrykte stod bestandig mot hinannen, førte en uavbrutt snart skjult snart apen kamp som hver gang endte med en revolusjonær omdannelse av hele samfundet eller med begge de kjempende klassers undergang.
I de tidligere avsnitt av historien finner vi næsten overalt en fullstendig opdeling av samfundet i forskjellige stender, en mangfoidighet av sociale trin. I det gamle Rom har vi patricier, riddere, plebeier og slaver; i middelalderen feudalherrer, vasaller, laugsborgere, svenner, livegne, og innenfor næsten hver av disse klasser nye sociale avskygninger.
Det moderne borgerlige samfund som vokste op på
- ↑ Det vil nøiaktig uttrykt si, den skriftlig overleverte historie. I 1847 var samfundets forhistorie, den samfundsorganisasjon som gik forut for al nedskreven historie, ennu så godt som ukjent. Siden den tid har Haxthausen opdaget jordfellesskap i Rusland, og Maurer har vist at det er det samfunnsgrunnlag som alle tyske stammer stod på da de trådte inn i historien, og litt efter litt fant man ut at landsbykommuner med jordfellesskap var urform for samfundet fra Indien til Irland. Endelig blev så den indre organisasjon av dette oprindelige kommunistiske samfund i dets typiske form trukket frem i dagen gjennem Morgans glimrende opdagelse av ettens sande natur og dens stilling i stammen. Med opløsningen av dette oprindelige felleseie begynner samfundets spaltning i særlige klasser som ender med å komme i motsetning til hinannen.
