det trakk op til verdenskrigen. Og da krigen kom, løste den op alle gamle band i samfundet, klassemotsætningene blev dypere og bitrere, samfundets motstandsevne svakere. Katastrofelæren viste sig å være gyldig i Rusland, i Tyskland og Ungarn, selv om veien til socialismen kanske ikke går gjennem én revolution, men gjennem mange. Den vil sikkert også ha sin gyldighet i andre land. Marx og Engels har fåt rett overfor «revisionistene» i sin katastrofeteori, og de får kanhænde ret i andre av sine «forældede» teorier også.
Men det er likevel ikke for de enkelte «teorienes» skyld, vi idag læser manifestet. Det er for å lære å tænke marxistisk, det vil si historisk-logisk, og for å la os gjennemgløde av dets ild. Manifestet er ikke noget bekjendelsesskrift som rettroende teologer skal fortolke på; det er den flammende revolutionære appell, det er tanke og lidenskap smeltet sammen til ett.
Edv. Bull.