Side:Daae - Christiern den Førstes norske Historie.djvu/136

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
130


stiern II, som kort iforveien havde efterfulgt sin Fader paa Thronen.[1] Men endnu 11 Aar senere, da Christiern II som landflygtig Mand udgav et Stridsskrift mod Lybekkerne, der naturligvis især dvæler ved hans eget Mellemværende med disse hans bitre Fiender, blev Begivenheden af 1455 ikke glemt. Olaf Nilssøn nævnes vistnok ikke i Stridsskriftet, men derimod opregnes Drabet paa Biskop Thorleif mellem Lybekkernes forbryderske Handlinger i Norge.[2]

Den nysnævnte Nils Brahe, Hr. Olafs Dattersøn, havde arvet sin Mødreneslægts urolige og krigerske Natur. Efter et Liv, vistnok rigt paa Strid og Kiv, tog han i den skaanske Bondekrig 1525 Parti med Bønderne og flygtede efter disses Nederlag til Meklenburg, men blev, da han atter vovede sig over til Skaane, fangen og omsider henrettet paa Gammeltorv i Kjøbenhavn 1529.[3] Hans Gods faldt i hans Fienders Hænder, og ifølge en Beretning, hvis Paalidelighed dog neppe er sikker, skulde han endnu have havt i sin Besiddelse adskilligt sølv, hidrørende fra Morfaderen Hr. Olafs Kaperkrige.[4]


  1. Dipl. Norv. II, S. 769.
  2. „Adjungitur et illud, quod ante alioqot annos episcopum Bergensem, regium consiliarium, post multa nefanda, pontificia infula ac vestitu ornatum et venerabile eucharistiae sacramentum manu tenentem sacrosancto salvatoris corpore in terram conjecto et pessumdato & ambabus resecatis manibus atrocissime trucidarint.“ Illustr. Principis Chr. IIdi ad Lubecensium articulos Responsio, autore Corn. Sceppero (1524). O, 1.
  3. Allen, De tre nordiske Rigers Historie, V, S. 69—72.
  4. „Fru Elitsa hade dolt sin mans klenodier (deribland 344 silfverbägare) och gaf dem til sin dotterson Nils. Då han förlorade sitt lif, föllo klenodierne till Danske kronan.“ De la Gardiska Archivet, III, S. 120.