Dernede så de forferdet på hverandre. «Gud! Den gikk over hele båten!» skrek Jukes.
Nan-Shan styrtet rett ned i bølgedalen som om hun gikk ut over verdens ende. Maskinrummet svaiet truende fremover, som det indre av et tårn under jordskjelv. Et forferdelig brak av jern som falt, kom fra dørken.
Skibet hang i denne hellingen lenge nok til at Beale falt på kne og på alle fire begynte å krabbe avgårde, som om han vilde bort fra maskinrummet, og til at Rout langsomt vendte sitt uthulte og forstenede hode hvor underkjeven hang ned. Jukes hadde lukket øinene, og ansiktet blev på et sekund håbløst ubeskrevet og blidt — som en blind manns ansikt.
Tilslutt reiste Nan-Shan sig, ravende, som om hun måtte løfte et berg på baugen.
Rout lukket munnen, Jukes blinket; og lille Beale reiste sig fort.
«En sån til, og det er ute med henne,» skrek chiefen.
Han og Jukes så på hverandre og den samme tanken kom til dem. Kapteinen! Alt måtte være sopt overbord. Styreapparatet gått — skibet nakent som en stokk. Snart var alt forbi.
