De har bragt mig op i dette. Hvor fører den døren hen?»
«Til mitt soveværelse.»
«Har De vært der inne siden dette hendte?»
«Nei, jeg gikk like til Dem.»
«Jeg skulde gjerne ville kikke inn. For et nydelig gammeldags værelse! Kanskje De vil være så vennlig å bli stående der til jeg har undersøkt gulvteppet. Nei, jeg ser ingenting. Hvad er dette forhenget til? De har Deres klær hengende bak det. Hvis noen var nødt til å skjule sig i dette værelset, måtte det altså være bak dette forhenget, for sengen er for lav og klæsskapet for smalt til det. Det er vel ingen der, tenker jeg.»
Jeg kunde se på Holmes' spente mine da han trakk forhenget til side at han hadde tenkt sig muligheten av at der var noen. Men nei, det fantes ikke annet enn tre—fire dresser som hang på en rekke knagger. Holmes snudde sig rundt og bøide sig ned mot gulvet.
«Hallo, hvad er dette for noe?» sa han.
Det var en liten sort pyramideformet gjenstand, nøiaktig lik den som fantes på bordet i kontoret. Holmes holdt den op mot det elektriske lyset.
«Deres gjest har efterlatt sig spor i Deres soveværelse så vel som i Deres kontor, hr. Soames.»
«Hvad skulde han her?»
«Det er greit nok. De kom tilbake fra en annen kant enn han hadde tenkt, og så hadde
