imorgen er det den første eksamensdag for aspiranter til Fortescue-stipendiet. Jeg er en av eksaminatorene. Mitt fag er gresk, og den første av opgavene er en lang gresk oversettelse, som kandidatene naturligvis ikke har sett. Denne opgave er trykt på eksamenspapir, og selvfølgelig vilde kandidatene ha stor interesse av å få tak i den. Av den grunn er det naturligvis sørget omhyggelig for at opgaven holdes hemmelig.
Idag omkring kl. 3 kom korrekturen på opgaven fra trykkeriet. Opgaven er et halvt kapitel av Thukydid. Jeg leste den nøiaktig igjennem, da teksten må være aldeles feilfri. Klokken ½5 var jeg enda ikke ferdig med mitt arbeide. Jeg hadde imidlertid lovet å drikke te hos en venn, og imens lot jeg opgaven ligge på bordet mitt. Jeg var neppe fraværende mere enn en time.
De må legge merke til, hr. Holmes, at det er dobbelt dør inn til kontoret, og at den ytterste er av massiv ek. Da jeg kom tilbake, blev jeg forbauset over å se at en nøkkel stod i døren. Først trodde jeg at jeg hadde glemt min egen; men den fant jeg ved å kjenne efter i lommen.
Den eneste dublett, som jeg visste om iallfall; hadde min tjener Bannister, en mann som har vært i mitt hus i ti år og hvis hederlighet er hevet over enhver mistanke. Det var også virkelig hans nøkkel. Han hadde nemlig vært inne for å høre om jeg vilde ha te, og hadde da vært så skjødesløs å la nøkkelen stå i da han gikk. Han
