Men Beppo opgav det ikke, og hans søken vidner om megen skarpsindighet og utholdenhet. Gjennem en fetter som arbeider hos Gelder, fikk han greie på hvilke forretninger det var som hadde kjøpt hans byster. Han tok arbeide hos Morse Hudson, og på den måten fikk han fatt i tre eksemplarer. Men perlen var ikke i noen av dem.
Så fikk han gjennem en italiensk handelsbetjent vite hvem som hadde kjøpt de andre tre. Den første var Harker. Der traff han sammen med sin medskyldige, som gjorde Beppo ansvarlig for tapet av perlen, og han stakk ham ihjel i det slagsmålet som opstod.»
«Når det var hans medskyldige, hvorfor gikk han da med billedet hans på sig?» spurte jeg.
«Som et middel til å få høre om ham, hvis han spurte noen fremmed. Det er den sannsynlige grunn. Nå, efter mordet tenkte jeg mig at Beppo snarere kom til å skynde sig enn opsette sitt forehavende. Han måtte være redd for at politiet skulde forstå hans hemmelighet og få tak i ham.
Selvfølgelig kunde jeg ikke vite om han ikke hadde funnet perlen i Harkers byste. Jeg var ikke engang sikker på at det var perlen det gjaldt; men jeg skjønte det var noe han lette efter, siden han gikk forbi det andre huset med bysten for å knuse den der hvor det var en lykt. Da Harkers byste var en av de tre, var chansene nettop som jeg sa, to mot én for at perlen fantes der.
